Gratulerer til Spania

NO og NC kretser forklart

Du har sikkert ofte sett benevnelsene NO og NC i bruk for tilkobling til alarmsystemer. Her er forklaringen på dem.

Det finnes to standarder for tilkobling av sensorer til alarmsentraler – de skrives vanligvis som NO eller NC. Det er engelske forkortelser og står for Normally Connected og Normally Closed. Forskjellen er om sensoren leder strøm når alarmen går eller om den leder strøm til vanlig når den ikke er i en alarmsituasjon.

Et eksempel på NC og NO

Hvis du kobler en strømkilde og en lampe til en alarm som vist i tegningen under vil du se at den lyser som følger:

Type	Ved alarm	Normaldrift
NC	ikke lys	lys
NO	lys	ikke lys

For det rent praktiske betyr ikke valg av NC eller NO veldig mye, med unntak av sabotasjesikring. Du må bare konfigurere inngangen på alarmsentralen lik sensoren.

Sabotasjesikring

Hva er sabotasjesikring? NO og NC kretser er relativt lette å koble ut for en som forstår seg på alarmer.

Krets	Hvordan koble ut
NO	Denne type krets leder vanligvis ikke strøm, og kan kobles ut ved å bare klippe kabelen eller en tråd.
NC	Denne type krets leder vanligvis strøm og kobles ut ved å bare kortslutte ledningene i kretsen slik at den alltid leder strøm.

De fleste alarmsentralene har laget en løsning for å gi alarm hvis noen prøver å tukle med en sensor. Løsningen kan ha flere navn, men heter på Noby First EOL/2EOL. I disse løsningene legges det inn en eller flere motstander som gir et konstant strømtrekk, i motsetning som kortslutning/brudd som NO og NC kretser eller ville gi.

De forskjellige alarmsentralene har forskjellig størrelse på hvilke motstander som skal brukes, og på Noby First kan du selv velge hvilke motstander som skal brukes.

Noen type sensorer har også egne sabotasjekretser som åpning av lokk. Disse kommer i tillegg til EOL/2EOL.

2EOL/NO

I en krets som vist under leverer alarmsentralen strøm til kretsen.

Vi husker fra Ohms lov at U = I * R. Ved å bruke denne formelen kan vi lage en tabell som viser hvor mye strøm kretsen trekker til enhver tid ved 12V.

Strømforbruk	Status
0A	Sabotasjealarm, kretsen er koblet fra. Dette kan skje hvis kabelen klippes av.
5mA	Normaldrift, alt OK. Vi deler her spenningen over kretsen på motstanden.
10mA	Alarm. Her er den ene motstanden kortsluttet og kretsen trekker nå mer strøm.enn i normaldrift.
Kortslutning	Sabotasjealarm, her er kretsen kortsluttet. Alarmsentralen sin utgang begrenser maks strøm så kortslutningen er ikke farlig for systemet.

2EOL/NC

En 2EOL/NC krets kobles likt med en 2EOL/NO krets, men strømforbruk ved normaldrift og alarm byttes om.

Noby First alarmsentral

Tenker du på å bygge din egen alarm er du ikke alene. Det er mange andre som tenker det samme som deg. Det er ikke billig å sette i gang, men i det lange løp sparer du nok penger på det.

Å montere din egen sentral krever en god porsjon med tålmodighet, egeninnsats og <5 tommeltotter.

Jeg har lest en del på dokumentasjon til forskjellige alarmsystemer og jeg må si at ingen systemer er direkte brukervennlige. Selv de systemene med grafiske grensesnitt for programmering er tunge å forstå seg på. Du må regne med noe tid på å forstå mulighetene i systemet.

Å finne ut hvem som leverer forskjellge systemer i Norge kan være vanskelig. Jeg har ikke klart å finne mange norske importører eller distributører. Jeg har derimot vært på messer og snakket med leverandører.

Om Noby AS

Jeg har kikket på et system som jeg liker veldig godt. Det er en sentral ved navn First fra et firma som heter Satel. Av alle ting er Satel et firma fra Polen.

Merk at sentralen heter INTEGRA hos Satel men First hos Noby. Jeg vil kun henvise til First som gir deg norsk språk på systemet.

I Norge er det et firma som heter Noby AS som er importør. De selger via flere distributører, som blant annet Elgrossisten.

Jeg har ingen tilknytning til Noby AS og jeg får heller ikke betalt av Noby AS eller noen av deres underleverandører for å skrive det jeg skriver her. Alt jeg skriver er mine egne meninger og påstander.

Satel First alarmsentral

First er en alarmsentral som kommer i 4 utgaver. Forskjellen på utgavene er hvor mye de kan bygges ut med. Utgavene har et nummer som vist under. Tallet indikerer hvor mange innganger for alarm sentralen har mulighet for å bygges ut til.

Prismessig er sentralen med moduler ikke veldig dyr. Du kommer langt på vei med 3-4000 kroner for en vanlig installasjon. Jeg har valgt å se på sentraler som i utgangspunktet må kables. Dette fordi kabling er lett, og den totale kostnaden på sentralen er lavere enn om du skal kjøpe alt trådløst.

Funksjon	24	32	64	128
Antall alarminnganger på hovedkort	4	8	16	16
Totalt antall alarminnganger	24	32	64	128
Antall objekter	1	4	8	8
Antall grupper	4	16	32	32
Antall utganger på hovedkortet	4	8	16	16
Antall utganger totalt	24	32	64	128

Nå skal jeg kort forklare de forskjellige uttrykkene her.

En sone er en eller flere alarmen koblet sammen på samme sløyfe. Hvis alarmen går i en sone kan du ikke se hvilken sensor i sløyfen om laget alarmen.

Antall alarminnganger på hovedkortet forteller hvor mange alarmsoner som kan kobles inn direkte på hovedkortet. Dette kalles en sone fordi du kan koble sammen flere alarmer inn på en sone.

Totalt antall alarminnganger er det antall soner som sentralen totalt sett kan ha når du bygger ut med flere utvidelsekort.

Antall objekter gir deg mulighet til å lage flere isolerte alarmsystemer i samme sentral. Hvis du har en utleiedel kan du bruke samme sentral, men funksjonelt fungerer det som to separate installasjoner. (Du kan få brannvarsling på tvers av sonene!)

Antall grupper sier noe om hvor mange grupper med alarmer du kan ha. En gruppe er en samling med soner som slås av og på som en enhet. I en liten installasjon vil alle sonene være i samme gruppe, men hvis du vil ha skallsikring vil du lage en egen gruppe for skallet. En gruppe kan slås av og på uavhengig av andre grupper.

Antall utganger på hovedkortet er det antallet utganger sentralen har på hovedkortet sitt. En utgang brukes for å aktivere en sirene, blinkende lys, lys styring og tilsvarende.

Antall utganger totalt er hvor mange utganger sentralen kan bygges ut med.

Alarminnganger

Alarminnganger er som nevnt over en sone hvor en eller flere alarmer kan kobles sammen. Du får ikke vite hvilken alarm i en sone som gikk på så det er derfor en fordel å ha en alarm pr. sone.

Det er også mulig å lage en sabotasje sikring som lager en alarm hvis noen åpner alarmen, klipper ledningen eller på annen måte prøver å koble ut alarmen. Denne sabotasje sikringen krever av og til en egen sone. (Som betyr at en sensor i noen tilfeller kan kreve to soner.)

First har definert 89 forskjellige typer innganger som har forskjellige funksjoner. En røykdetektor skal for eksempel være aktiv selv om alarmen er skrudd av.

Alarmutganger

Alarmutganger er noe du ofte ikke har behov for så alt for mange av. Du trenger i alle fall en for å få en kraftig lyd om alarmen skulle gå.

Ønsker du å integrere alarmen med styring av lys vil du også trenge en utgang for hvert lys du skal skru av og på.

Du kan også bruke en alarmutgang til å signalere til en GSM sender at alarmen har gått.

Det finns to typer alarmutganger. Det er den typen som gir +12V på utgangen og noe som heter "åpen kollektor". Den gir 0V ved alarm.

Varsling av alarm

Du kan varsle en alarm på følgende måter:

• GSM sender (SMS eller binært format til en alarmsentral).
• Innebygd modem.
• Eksternt modem.
• Talebeskjed til mottaker.
• IP forbindelse over Ethernet. Dette er et proprietært format.

Du må ha ekstra moduler for å ta i bruk mange av disse funksjonene.

Du må også ha overføring av alarm ut av huset. Innebygd i sentralen er et 300 baud modem som kan

1. Varsle et alarmselskap i et binært format for å overføre alarm.
2. Ringe en mottaker med en talebeskjed via en talemodul som kan kjøpes ekstra.

Alt er enkelt når du har en fast linje fra Telenor hjemme. (PSTN.) Er du av dem som har gått helt over til mobiltelefonen så må vi ta i bruk en GSM sender.

En GSM sender snakker med sentralen enten ved å emulere en telefonlinje eller ved å bruke en eller flere alarmutganger fra sentralen. Denne alarmen kan da sende deg en tekstmelding eller en talebeskjed. På noen GSM sendere kan du også styre sentralen ved å bruke alarmutganger på GSM senderen mot en alarm inngang på sentralen.

Ethernet modulen gir deg tilgang til alarmen over et TCP/IP nettverk. Du kan her enten kjøre en nettleser som emulerer et display for deg eller koble deg til sentralen via Satel sine applikasjoner.

Moduler til First

Du kan kjøpe en del forskjellige moduler som kan integreres med First. Disse modulene kobles til sentralen via en seriell buss. Denne bussen gjør det mulig å plassere modulene langt unna sentralen hvis du ønsker det.:

• Døråpner for å åpne døren din. Døren kan åpnes via en fjernkontroll, kode eller et adgangskort.
• Ekstra alarm innganger. For å bygge ut sentralen trenger du flere alarm innganger. De kjøpes i løs vekt, og kommer stort sett som et hovedkort med 8 innganger.
• Ekstra alarm utganger bruker du hvis du må koble opp flere utganger til noe. Du får utganger både som relé og vanlig spenningsstyrt utgang.
• Display for å skru av eller på alarmen.
• Ethernet og GSM tilkoblingsmoduler.
• Talemodul for varsling med stemmer.
• Fjernkontroll for å skru av eller på alarmen i et område, kontrollere lys eller persienner om du ønsker det.
• Trådløs alarm. Sentralen leveres kun klargjort for kablet alarm, men kan utvides med trådløse soner ved å bruke en modul for det.

GuardX

Dette er en applikasjon som lar deg se status på et system visuelt. Du kan tegne opp et kart over installasjonen din og visualisere hvor alarmen har gått. Jeg har ikke testet ut dette programmet enda så jeg vet ikke så veldig mye mer om det enda.

DloadX

Dette programmet bruker du for å konfigurere sentralen fra en PC. Du kan kommunisere mot sentralen enten via modem, seriell port eller TCP/IP. Uten dette programmet må du programmere sentralen via et display, noe som er mye vanskeligere.

Parkeringsjungelen

Jeg leser i dagens Dagbladet om en kar som har prøvd å stille seg opp mot parkeringsetaten. Jeg syns det er veldig bra, mest fordi jeg syns det er vanskelig å alltid forstå hvor du kan parkere og hvor du ikke kan parkere.

Selv må jeg si at jeg holder med Sven i at de to oppmerkede parkeringsplassene må regnes som et avgrenset område. Du har et skilt som sier en ting, og en oppmerking som sier noe annet.

Jeg mener også at Sven burde latt være å parkere når han ble klar over at parkeringsreglene var endret for området. Men samtidig må også trafikketaten være litt rundt og se at merkingen på stedet ikke er klar og i samsvar med gjeldene regulering.

Hvordan skaffe seg en boligalarm

Det er mange måter å skaffe seg en alarm på. I grove trekk er det tre måter å gjøre det på.

1. Kjøpe alarm ferdig montert og driftet fra et selskap som leverer dette. Vaktselskapet vil selv håndtere alarmsituasjoner.
2. Kjøpe alarmen selv og få den montert selv. Du må selv stå for håndtering av alarmer.
3. Mange lokale brannvesener i Norge tilbyr direkte tilkobling til en brannsentral i tilfelle brann. Disse sentralene tilbyr ofte også utrykning ved innbruddsalarm.

Før du skaffer deg en alarm må du tenke over hva du ønsker å oppnå med den. Så bør du sjekke ut hvor du kan få best mulig pris for det du ønsker.

Jeg kommer tilbake i en annen artikkel om alternativ 2. Nå kommer flere og flere selskap med mulighet til å koble alarmen opp via GSM nettet. Det gjør at du slipper å ha en fast telefon hjemme.

Løpende kostnader mener jeg det er viktig å holde lave. Mange selskaper tilbyr rabatter av noe slag hvis du er medlem av en forening eller har forsikring i et bestemt selskap. Sjekk rundt der duer medlem og har forsikring. Husk at et FG-godkjent anlegg ofte gir deg rabattert forsikring eller lavere egenandel.

Alle tilbudene jeg fikk ligger i prisklasse 300-400/mnd. I tillegg kommer ofte etablering på noen tusenlapper. Dette betyr en løpende kostnad på kr. 5000/året for å kjøpe seg en trygghet mot innbruddstyver.

Hva vaktselskapene fortalte meg

I mine samtaler med de forskjellige selskapene sitter jeg med inntrykk av at de kun ønsker å selge enkle løsninger til flest mulig personer. Skreddersøm av installasjonen, også flere røykvarslere har jeg selv måtte bedt om å få inn i tilbudet.

Alle jeg snakket med foreslo også å sette sentralen ute i den ytterste gangen, noe som gjør det lett for en tyv å finne alarmen og deaktivere den (ødelegge den) før alarmen går.

Ingen vil gi garantier for utrykning. De kan heller ikke fortelle meg hvor lang tid de bruker i dag for å rykke ut når en alarm går. Et selskap som bruker 1 til 2 timer på å rykke ut duger ikke.

Boligalarm hjemme

Alarm hjemme er noe som de fleste som ikke bor i blokk må ta stilling til. Boligalarm selges av mange og de selger også mye på frykten av å få innbrudd hjemme.

For mange er alarm også en stor investering. Enten i form av investeringskostnader (innkjøp), løpende kostnader (abonnement) eller begge deler.

Det er mange store aktører i markedet. Disse aktørene er veldig synlig og vinner antakelig mange kunder på et kjent navn. Men hva får du for pengene? Og hva bør du se etter før du investerer i en alarm?

Hvorfor skaffe seg en boligalarm?

Det er mange antakelig grunner til at du vurderer å anskaffe deg en alarm. Når du setter i gang prosessen har du gjerne kun noen få grunner, men etter hvert som du snakker med de forskjellige aktørene får du gjerne flere og flere argumenter. Under er noen som jeg har kommet på i min egen tankeprosess:

Sikre boligen mot innbrudd	En alarm tilknyttet en alarmsentral vil gi deg tilgang på vektere som kan komme og skremme bort innbruddstyven før for mye er borte.
Sikre boligen mot brann	Etter hvert har mange aktører på markedet kommet med tilbud om å sette opp røykvarslere eller andre former for branndetektorer.
Oppbevaring av nøkler	Mange tilbyr nå også oppbevaring av nøkler. Enten hjemme hos deg selv i en låst sylinder eller på sentralen. Fordelen med å ha et ekstra nøkkelsett hos alarmsentralen er mange. Først og fremst for at de kan låse deg inn hvis du har låst deg ute. Men også for at vekteren kan låse seg inn hvis alarmen har gått og sjekke ut om noe er galt.
Styring av lys	Mange alarmsentraler kan også hjelpe til med andre ting i huset. Som styring av lys, persienner, pumper og andre ting du har.
Sikre boligen mot vann	Mange bor kanskje i hus som er utsatt for overvann, flom eller oversvømmelse på andre måter. Hvorfor ikke montere en vanndetektor som varsler hvis "vannet går"?
Brannvarsling over hele huset	De fleste i dag har flere røykvarslere montert i huset sitt. De snakker ikke sammen, så når alarmen går i kjelleren høres den ikke alltid opp til 2. etasje. Et system som varsler hele huset når en alarm går er derfor utrolig viktig for mange.
Skall sikring	Sikring mot innbrudd mens du er hjemme og sover trygt om natta er også en mulighet. Når du aktiverer en skallsikring så går alarmen hvis noen kommer inn i din ytre sikring. Det vil typisk være at en inngangsdør åpnes eller at noen går inn i stua på natta.

Haugerud legesenter på sms

Det skjer ting på legekontorene også. Nå kan du bestille time via sms til Haugerud legesenter.

Send en tekstmelding til 2097 med kodeord haugerud og skriv hva du ønsker. Enkelt og effektivt.

Boligalarm via brannvesenet

Alle vet at boligalarm er noe du kjøper via Hafslund, G4S eller lignende firma. Men vet du at brannvesenet også kan levere bolig og brann-alarm?

I Lørenskog hvor jeg bor tilbyr brannvesenet tilkobling til brann- og innbruddsalarm.

Prisen er derimot ikke så hyggelig - for meg blir det kr. 335/måned, som er omtrent samme pris som de private tar.

Men jeg tror brannvesenet er bedre på responstid ved alarm...