Adele Johansen er et navn som de færreste av oss kjenner til. For mange år siden vant hun over barnevernet i Strasbourg (menneskerettighetsdomstolen). Men selv om hun vant over barnevernet kunne hun ikke få tilbake barnet sitt.
Adele har en sønn fra før av og er gravid med en datter som denne saken handler om.
Jeg fikk vite om saken når jeg leste en kronikk i Aftenposten, skrevet av Elin Brodin. Elin er en forfatter som tidligere har skrevet bok om denne saken.
Jeg vil tro at alle barna til Adele er voksne nå siden datteren ble født i 1989.
Men hvorfor mistet hun så barnet sitt? Aftenposten skriver i 1990 en artikkel hvor de ser på saken hennes. Her er vel de viktigste punktene. Jeg vil tro de stemmer siden Strasbourg har vært inne i saken.
- Hun rømmer fra en voldelig samboer som tar igjen med å sende en beskymringsmelding til barnevernet.
- En støttekontakt prøver å ta over omsorgen for hennes barn (en gutt) på grunn av "omsorgssvikt grunnet mors begrensede økonomi og psykiske ressurser".
- Under en svangerskapskontroll blir det meldt fra om at hun har sprøytemerker på armen. (Dette ble senere fastslått til å være utvidede blodkar under huden.)
- Jenta blir født og barnevernet tar barnet fra mor. "Bekymret for mors psykiske tilstand, som ble beskrevet som labil, depressiv, engstelig og fortvilet. Mor beskrives som forkommen. Lederen finner at vedtaket må iverksettes omgående. Det er nødvendig å sikre seg barnets person."
Like etter fødselen får hun tilbake gutten sin. Men jenta får hun ikke tilbake. Etter ett og et halvt år så vinner hun i Oslo byrett med at hun kan gi jenta si god omsorg. Men siden det har gått så lang tid mente retten at barnet ikke bør flytte enda en gang.
I etterkant av denne saken adopterte barnevernet bort barnet til fosterfamilien, selv om fosterfamilien har splittet lag.
Opp gjennom årene har vi mange saker hvor det offentlige har brukt makt mot enkeltpersoner. Antakelig har denne maktbruken ikke vært berettiget.
- Arnold Juklerød. Han startet en kamp mot nedleggelse av noen skoler. Saken eskalerte og han havnet på psykriatiske institusjoner.
- Svanhild saken. Den gikk for fullt rundt 1992 og handlet om en mor som ble stemplet for dum til å ha omsorgen for sine barn.
- Mange eksempler på lobotomering og elektrosjokk i psykriatrien satt i system av Joar Tranøy.
Jeg leser også i dagens avis at barnevernet er avhengig av meg og deg for å fungere. Jeg syns det er en litt skremmende tanke, men det får jeg komme tilbake til senere.
Etiketter: barn, politikk, samfunn
